Oral kirurgi

Spesialiteten har et bredt spekter av behandling, men hovedfokus er på ulik kirurgi i munnen og oppfølging/behandling av slimhinneforandringer. Noen tannleger velger å utføre deler av tannkirurgien på egenhånd, men mange henviser til spesialister.

Kirurgiske behandlinger som tilbys hos oss:
– Fjerning av visdomstenner
– Fjerning av rotrester
– Rotspissamputasjoner
– Fjerning av cyster i kjeveneIMG_7178-1600x1067 kopier
– Innsetting av implantater
– Oppbygging av kjeveben

De fleste inngrepene utføres i lokalbedøvelse, den samme typen som ved vanlig
tannbehandling. Ofte må man bore under operasjonen, da med samme type bor som tannlegene bruker. Vi bruker sting som går bort av seg selv. Noe hevelse og vondt etter et inngrep er å forvente, men tar man smertestillende som avtalt med kirurgen, slipper som oftest at smertene blir veldig plagsomme.

I enkelte behandlingssituasjoner kan det være indikasjon for å gjennomføre behandlingen under beroligende medisiner.

Visdomsstenner:
Tenner til besvær for mange. Noen får de, noen får de ikke. Noen kommer vannrett og noen kommer nesten opp ned. Generelt har vi regler for når en visdomstann bør fjernes. Noen eksempler er:
– smerter/murring som resultat av en betennelse rundt tannen.
– dersom tannen skader nabotannen.
– dersom det dannes en cyste rundt tannkronen.
– dersom man har hull i tannen.

Det er mange faktorer som spiller inn på avgjørelsen om å fjerne eller ikke fjerne. Ofte har tannen brutt nesten helt frem og har enklere rotanatomi, da kan den trekkes på vanlig måte. Skulle den bryte frem skjevt, ha kompliserte og sprikende røtter, eller skadet på annen måte, må den opereres bort.

Rotrester:
Dersom kun roten av tannen sitter igjen i kjeven av forskjellige grunner, snakker vi om en rotrest. Dersom det ikke er muligheter for trekking på konvensjonell måte, vil disse også måtte opereres bort.

Rotspissamputasjoner:
Dersom en rotfylt tann alikevel viser tegn til sykdom, og den ikke lar seg behandle ved å gjøre om den opprinnelige rotfyllingen, vil man vurdere en rotspissamputasjon. Årsaken til å velge denne behandlingsformen kan være at:
– det har gått så lang tid at det har blitt dannet en cyste rundt rotspissen.
– komplekse rotkanalsystemer med bakterier er tilstede, som ikke lar seg behandle med vanlig rotfylling.
– kanaler som ikke lar seg behandle med vanlig rotfyllin
– tannen har en krone, og muligens en stift i rotkanalen.

I noen tilfeller kan det være sprekk i roten som ikke synes på røntgenbilder, men som sees klinisk under operasjonen. I de tilfeller er det oftest trekking av tannen som blir resultatet.

Cyster i kjeven:
Ulike tilstander kan gi opphav til cyster i kjevebenet. Slike cyster fjernes oftest i sin helhet ved hjelp av kirurgi. Dersom en cyste har blitt for stor for konvensjonell fjerning, kan man ved ulike teknikker krympe den.

Tannimplantater:
Ved tap av tenner, enten som resultat av traume, periodontitt (Pyrea), rotfraktur eller store hull, kan man erstatte den tapte tannroten med et tannimplantat. Enkelt sagt er det en titanskrue som man skrur ned i kjevebenet som ligger under slimhinnen. Dette titanimplantatet er så vevsvennlig at i løpet av ca. 3 – 6 måneder vokser skruen fast i kjevebenet. Så fremstiller man på denne skruen en ny tannkrone i porselensmateriale. Slik kan man erstatte enkelttenner, eller hele tannbuer. Behandlingsformen er vel dokumentert og brukt i over 30 år. Forskningsresultater viser att 90-99 prosent av implantatbroer fungerer godt i mange år. Et enkelt implantat når opp mot 95 prosent. Under behandlingsperioden lager vi midlertidige tenner, slik at behandlingen blir en privat sak, og ikke kan oppdages av andre.

Implantatbehandling er ressurskrevende og det stilles krav til både behandlere og pasient. Det kreves en grundig og omfattende utredning, samt blant annet at pasientens kjever og munnhule må være fri for sykdomstilstander.

Røyking minsker prognosen for vellykket behandling. Det er viktig å følge opp til avtalte kontroller, samt passe på å ha god munnhygiene. Slik kan man minske sjansen for sykdom som kan oppstå rundt implantatene. Visse typer generelle sykdommer vil også kunne spille inn på sluttresultatet, men dette blir gjennomgått og vurdert av kirurgen ved konsultasjon.

Tannlegene er godkjent av NAV/ HELFO, slik at du som pasient får den refusjonen du eventuelt skulle ha krav på.

Komplikasjoner:
Ingrepet skjer vanligvis under lokalbedøvelse, den samme typen som brukes ved vanlig tannbehandling. Selve operasjonen er vanligvis realtivt effektiv og rask. Det er oftest planleggingen og jobben før operasjonen som kan ta tid. I dagene etter operasjonen kan det forekomme noe hevelse og vondt. Dette lindres effektivt med hevelsesdempende og smertestillende tabletter. Alvorlige og omfattende komplikasjoner er ytterst uvanlig. I noen spesielle tilfeller kan det skje at implantatet ikke fester seg i kjevebenet. I de tilfeller kan man ofte gjøre en reoperasjon etter tre måneder.

Benets kvalitet er avgjørende:
På cellenivå vil kjevebenet hele tiden bygges opp og brytes ned, slik som skjelettet ellers. Tap av en eller flere tenner, gjør kjevebenet der tannroten har sittet understimulert. Over tid vil denne likevekten sakte men sikkert tippes i retning av nedbrytning (resorbsjon), og kjevebenet blir mindre og tynnere. Det vil så si at desto lengre man venter etter tap av tannrøtter, desto dårligere utgangspunkt har man for feste til implantat. I de tilfeller hvor kjevebenet har forsvunnet delvis eller helt, kan man tillføre ekstra kjeveben før selve implantatoperasjonen. Er det et lite felt av kjeven som er resorbert kan man tenkte seg å gjøre dette i samme operasjon som implantatet. Måtene vi kan tillføre/bygge nytt kjeveben på er mange, hvilken man velger avhenger av mengden ben som er tapt, og hvor det er tapt. Som oftest bruker vi et benerstatningsmateriale som vi pakker inn der hvor kjevebenet er tynt eller resorbert. Dette er den enkleste og minst krevende operasjonen for deg som pasient.

Fyllingsterapi/konserverendeIMG_7185-1600x1067

Denne behandlingsformen er for å erstatte små til store tannsubstanstap.

F.eks følge av karies (hull), mistede fyllinger, tannslitasje eller frakturer. Tidligere brukte man i all hovedsak amalgam til fyllinger. Nå er ikke dette lenger lov på grunn av miljømessige hensyn knyttet til kvikksølvinnholdet i amalgam, og nye moderne tannfargede plastikkfyllinger (kompositt) er førstevalget.

Periodontal behandling
Med dette mener vi behandling som er rettet mot tannkjøttslidelser. Disse lidelsene kan variere fra milde irritasjoner i tannkjøttet, til alvorlige tilfeller av periodontitt (pyrea) hvor tennene kan løsne og falle ut.
TIK_895x624pix_Tips_og_Raad (1)

Grunnen til disse lidelsene kan variere, men en stor del av befolkningen få en viss grad av periodontitt i løpet av livet. Behandlingsformen tar sikte på å gjennopprette normale og friske tannkjøttsforhold, ved hjelp av grundig rens av tennene og tannrøttene. Alvorlighetsgraden hos den enkelte vil bli nøye vurdert ved undersøkelse, og en detaljert behandlingsplan vil bli lagt. I alvorlige tilfeller vil det bli vurdert henvisning til spesialist i periodonti. Dersom diagnosen periodontitt blir satt, har pasienten krav på støtte til behandlingen fra HELFO. Hos oss betaler du din egenandel, mens resten blir dekket.

Behandling av kjeveleddsidelser, TMD

Mange pasienter plages med spenningshodepine, smerter i ansiktsmuskulaturen og gapeproblemer som følge av kjeveleddsrelaterte plager. Dette kan være smerter som kommer direkte fra kjeveleddet, eller fra ømme og vonde tyggemuskler som følge av f.eks. tanngnissing. Dette kan ofte behandles ved hjelp av avlastningsøvelser og en bittskinne.

Røntgen

OPG: Vi har en panoramarøntgenmaskin som tar et mer avansert bilde enn vanlige røntgenbilder. Med dette bildet får man oversikt over begge kjever, tenner med røtter, samt bihuler og tilgrensende strukturer. Dette bildet tas ikke som standard, men er et meget
IMG_7164-1600x1067godt hjelpemiddel for å vurdere f.eks. røttenes beliggenhet og anatomi før en visdomstannsfjerning.

CBCT: Cone Beam CT gir mulighet for 3D-bilder av strukturer i munnregionen. Vi er tilknyttet oral radiolog Stein Johannessen for spesialistvurdering av bilder, etter at CT-bildet er tatt av tannlege med spesialkompetanse innenfor dette området. Relevante problemstillinger hvor CBCT kan benyttes som et hjelpemiddel:

  • Rotresorpsjoner (Celler som «spiser» opp tannbenet)
  • Visdomstenner som ligger vanskelig til i forhold til nerver
  • Betennelse på tannrøtter
  • Lokalisering og diagnostisering av rotsprekker
  • Cyster
  • Behandlingsplanlegging i forkant av implantatbehandling

Rotfyllinger

Dersom nerven inne i tannen blir betent eller skadet, som følge av f.eks. karies eller traumer, kan det være nødvendig å rotfylle tannen. Tannlegen lokaliserer da først nervekanalene inne i tannen og tannens røtter, for så å rense disse ved hjelp av små filer og spesielle skyllemidler. På bakgrunn av diagnosen vil tannlegen vurdere om tannen kan rotfylles ferdig ved samme besøk, eller om det må brukes en midlertidig bakteriedrepende pasta i rotens kanaler. Dersom sistnevnte er tilfelle, får pasienten en ny time etter noen uker, og en midlertidig fylling vil dekke over arbeidsområdet i mellomtiden. Ved det siste besøket tettes rotkanalene igjen ved hjelp av et rotfyllingsmateriale. I vår klinikk jobber Harald Prestegaard, som er spesialist i endodonti. 

IMG_0102-1600x1067Fasett/porselensfasade: Dette er i hovedsak en kosmetisk behandling for fronttenner. En fasett er et tynt skall oftest fremstilt i porselen, som limes utenpå tannen man ønsker å forbedre. En stor fordel ved denne behandlingen er at man ikke trenger å slipe mye i tannen.

Krone: Dersom tapet av tannsubstans er meget stort, er det ønskelig å lage det man kaller en krone. Dette for å forsterke tannen. Denne erstatningen lages utenfor munnen, enten av en tanntekniker eller av tannlegen selv. Ved første besøk sliper tannlegen tannen til en spesiell form, tar så avtrykk av den, og ved hjelp av dette avtrykket kan kronen fremstilles. Mellom første og andre besøk vil pasienten ha en midlertidig krone på den slipte tannen. Ved andre besøk festes så kronen til tannen ved hjelp av en sement. Kronen festes så i andre besøk til tannen ved hjelp av en sement.

Vi kan tilby våre pasienter computerfremstilte kroner (CEREC): Dette betyr at du kan gjøre unna tannbehandlingen hos oss på kun en dag. Metoden er også svært godt egnet for å erstatte store amalgamfyllinger. Etter at tannen er slipt til, blir det tatt bilder som overføres til en PC. Der blir det ved hjelp av et avansert program modellert en ny krone tilpasset din tann. Datamodellen blir så overført trådløst til en fresemaskin, som freser ut den ferdige kronen. Materialet som brukes er keram (porselen) og har svært god estetikk og holdbarhet.

Bro: Dersom en eller flere tenner mangler kan man erstatte disse ved hjelp av en bro. Fremgangsmåten er i hovedsak lik som ved fremstilling av krone, men man sliper to eller flere tenner i samme besøk, avhengig av bl.a. hvor mange tenner som skal erstattes. Likeledes som ved krone, festes broen med en sement ved andre besøk.

Implantat/implantatkrone: Ved tap av enkelttenner er implantat et alternativ til bro, spesielt dersom nabotennene som evt. må slipes til, ikke har fyllinger fra før. En implantatskrue av titan skrus direkte fast i pasientens kjeve ved første behandlingsseanse. Det vil da i løpet av noen måneder gro ben helt inn til denne skruen, slik at den vil sitte fast i kjevebenet. Senere festes et mellomledd (distanse) til skruen. Denne distansen tar tannlegen avtrykk av, en krone fremstilles og sementeres eller skrus fast til implantatet ved neste besøk. Ved total tannløshet skrus det inn flere implantater som da til slutt vil være feste til en hel tannrekke.

Protese: Dette er et alternativ til bro/implantat ved erstatning av manglende tenner. Hvis vi erstatter noen tenner snakker vi om en delprotese. En delprotese er ikke direkte festet til tennene slik som en bro vil være. Det vil si at pasienten kan ta den ut og inn selv. Denne løsningen er billigere enn en broløsning, men vil kreve at pasienten må venne seg til å bruke den. Dersom alle tennene i en kjeve skal erstattes, kaller man det helprotese. Med en helprotese vil pasientens gjenværende kjevekam og kinn mm. være avgjørende for hvor godt protesen vil sitte.